Psykiske plager er vanlig. Til enhver tid opplever omtrent en fjerdedel av den voksne
befolkningen psykiske problemer med ulik grad av symptombelastning. Symptomer
kan være overdreven angst eller bekymring, nedstemthet utover vanlig variasjon i
humør, redusert energi og utmattelse, vansker med å regulere egne følelser,
søvnproblemer eller konsentrasjonsvansker. Psykiske plager er normalt i perioder av
livet, og trenger ikke være uttrykk for at man har en psykisk lidelse. Plagene kan
være forårsaket av ulike forhold som kriser, overbelastninger, samlivsbrudd eller for
eksempel konflikter. Begrepet psykisk lidelse benyttes først når symptomene har vart
i lengre tid, symptomene er vanskelige å hanskes med og er på et nivå slik at de
fyller kriterier for en klinisk diagnose. Psykologen kan hjelpe deg med å finne ut av
dette og hvilken type hjelp som eventuelt kan være nyttig for deg.

Psykologer har lang utdanning, erfaring og ekspertise om psykisk helse og psykiske
lidelser, om kartlegging, diagnostikk, psykologisk behandling og atferdsendring.
Psykologer er helsepersonell og virksomheten styres av både lovverk og fagetiske
prinsipper. Psykologer fører journal, har taushetsplikt (det er visse begrensninger ved
for eksempel fare for liv og helse) og man må ha offentlig lisens for å praktisere som
psykolog. Psykologen skal benytte kartleggings- og behandlingsmetoder som hviler
på anerkjent forskning. Psykologen vil ikke påta seg å hjelpe deg med noe som er
umulig å oppnå, eller påta seg å hjelpe deg med noe som psykologen ikke innehar
kompetanse på. Psykologen vil gi deg litt informasjon om rammer som regulerer
praksis i løpet av den første timen.

Det overordnede målet med psykoterapi er å hjelpe mennesker til å føle seg mer
tilfredse, mestrende og produktive – med seg selv og i sitt forhold til andre
mennesker.
Det finnes ulike psykologiske behandlingsformer; for eksempel kognitiv atferdsterapi,
psykodynamisk terapi eller interpersonlig terapi. De fleste psykologer blander
elementer fra ulike psykoterapiformer, slik at behandlingen passer til hver enkelt
klients ønsker og behov. Kliniske psykologer tilbyr som regel hjelp til både
enkeltpersoner og par. Noen tilbyr også gruppeterapi.
Psykoterapi er et aktivt samarbeid der du og psykologen gjennom dialog jobber med
å identifisere og endre tanker og/eller atferd som skaper negative følelser eller
problemer for deg. Psykoterapi er derfor ikke behandling der du er en passiv
mottaker av terapi.
Psykologens hovedverktøy er samtalen. For at du skal føle deg fri til å snakke åpent
– vil psykologen ønske å møte deg med en støttende, upartisk og ikke-dømmende
innstilling. Hvordan klienten opplever relasjonen til psykologen, har mye å si for
utbyttet av behandlingen. Om du ikke føler at psykologen er en god match for deg og
dine behov, vil det være viktig og veldig bra om du er åpen med psykologen om dette
siden den terapeutiske alliansen er en viktig ingrediens i god terapi. Psykologen vil
ikke ta dette personlig, men heller oppmuntre deg til å fortsette terapi hos en annen
behandler som kanskje passer bedre for deg og dine problemer.

De første timene vil psykologen gjøre litt kartlegging av problemet ditt; hvordan det
har utviklet seg, hvilke symptomer du plages med og hva du har gjort selv for å
mestre problemet. Psykologen vil gjerne ønske å vite litt om familiebakgrunn,
utdanning og arbeidssituasjon, helse, sosialt nettverk, dine ressurser og interesser.
Denne informasjonen er viktig for å gi psykologen en god forståelse av deg og din
situasjon, og i hvilken kontekst de psykiske problemene har oppstått og hvordan det
virker inn på ulike deler av livet ditt.
Det er også vanlig å lage en behandlingsplan i samarbeid med klienten,- det vil si en
mer eller mindre detaljert avtale om mål for behandlingen. Dersom du kun har behov
for å snakke med psykolog tre-fire timer fordi du opplever et smertefullt samlivsbrudd,
vil en detaljert behandlingsplan nok ikke være så aktuelt – her vil personens ønske
kanskje være å få snakket ut om krisen, få å innspill som kan være til hjelp for å
forstå og akseptere følelser og reaksjoner eller tips om hva personen kan gjøre for å
føle seg bedre. Strever du for eksempel med en sosial angstlidelse, vil det være mer
relevant å lage et mer konkret mål for behandlingen og hvordan du kan nå målet ditt
for mestre problemene (for eksempel vil planen si noe om hva du ønsker å oppnå,

Varighet avhenger blant annet av hva som er målet for behandlingen, om du har en
psykisk lidelse og alvorlighetsgraden av denne, og om du greier å jobbe med
problemene dine på egen hånd mellom timene med psykologen (for eksempel øve
deg på å gå turer i parken som et ledd i å mestre en frykt for fremmede hunder) og
hvor hyppig du har timer. Noen føler seg litt stresset de første timene siden
problemene dine får økt fokus. Det er naturlig og forståelig, men vil som regel gå
over etter hvert. Andre føler seg raskt mer håpefulle bare ved å ha tatt grep om sitt
problem eller ved å ha fått et innspill fra psykologen som har gitt dem et nytt
perspektiv. Generelt kan vi si at ved lettere psykiske lidelser vil mange begynne å
føle seg bedre etter 6 – 12 timer.